Ofte forbigått er Kremlene kritthvite sopper med fargerik hatt. Ingen av dem er dødelige, men mange smaker for skarpt til å kunne brukes i mat. I tillegg er de ofte markspiste, men gjerne verd å plukke med seg. Spesielt viss du blir kjent med de artene som finnes der du vanligvis plukker sopp.
Kremlene kan være veldig vanskelige å bestemme. Samme art kan ha ulik hattefarge avhengig av hvor den vokser, og forskjellige arter kan ha svært lik farge på hatten. Det fargede skinnet på toppen av hatten kan trekkes av, og løsne langs kanten, men ikke i midten. Hvor langt skinnet kan rives av er av hjelp til artsbestemmelse, sammen med voksested og farge.
Heldigvis er det ikke nødvendig å kjenne arten for å vite om en kremle er spiselig. Viss du vet med sikkerhet at det er en kremle, kan du ta en liten bit i munnen eller inntil tungen. Er den mild kan den spises, smaker den skarpt skal den kastes.
Hvordan vet du at det er en kremle?
Kremlen som riskene har sprøtt eller osteaktig kjøtt, det vil si at du ikkje vil klare å få stilken til å trevles på langs, den vil knekke mer eller mindre tvers av om du prøver. Den er også ganske skjør.
Kremlene har skiver som er hvite eller føltefargete. Stilken er også hvit. Den har heller aldri ring, slør eller slire.
Fluesopper, og spesielt Grønn fluesopp kan ligne på kremle, men vil ikke kunne knekkes tvers av. Det er nødvendig å være ekstra forsiktig med grønne kremler.
Når alt over stemmer så kan du smake på en liten bit, for så å spytte ut igjen. Er den mild er den trygg, er den skarp skal den ikke spises (*). En ulempe er at smaken setter seg i munnen, og etter noen få sopper vil det bli vanskeligere å skille mellom den. Men ikke la det være en grunn til å la være å prøve.
Når det er sagt syns jeg selv at det er en ganske kjip smak, og kan godt slippe å gå rundt med den i munnen. Siden de også ofte er veldig markspist går jeg ofte bare forbi dem. De er heller ikke de enkleste å rense, siden barnåler og jord liker å klistre seg til dem. Likevel er de veldig gode å steke når du tar deg bryet, og de står som regel ofte igjen fordi det ikke er mange som plukker dem.
Artsbestemmelse av Kremler?
Noen kremler kan ikke skilles fra hverandre uten mikroskop. Dette gjelder for eksempel vinrød kremle og Bjørkevinkremle (Marstad).
Per Marstad utga et hefte “Kremler i Norden” i 2004, dette er omtalt i denne artikkelen og kan muligens ennå bestilles. Viss ikke er det mulig at du kan få tak i det via biblioteket.
I heftet skriver Marstad at de fleste Kremler skal være mulige å bestemme i feltet, med nokk erfaring. Han lister blant annet farge, form, størrelse, sporepulver, konsistens, overflate, sesong, type skog og jordsmunn.
Han anbefaler å ha flere bøker med gode bilder.
Med andre ord er det mulig å bestemme art viss du ønsker det. Lykke til!
(*) Skarpe kremler må kastes?
Soppsakkyndige skal følge normlisten. På denne heter det at Giftkremle er giftig. Når det er sagt er de skarpe stoffene i Giftkremlen og andre kremler flyktig ved varmebehandling, og det finnes de som mener at Giftkremle kan spises etter 15min i stekepanna. Skulle du være uheldig å få i deg rå Giftkremle, vil det gi influensalignende symptomer. Inntil 130 arter skal bli brukt som mat i ulike land, inkludert flere som ikke regnes som matsopp i Norge. (Sopp og nyttevekster 3/2014)
Kilder:
Marstad, P. (2004) Kremler i Norden. Tønsberg
Diesen, T. (2004) Den lille kremleskolen. Aftenposten
Sopp og nyttevekster – 3/2014
Svensk mykologisk tidsskrift