{"id":571,"date":"2021-01-13T23:11:24","date_gmt":"2021-01-13T22:11:24","guid":{"rendered":"http:\/\/dominic.no\/blog\/?p=571"},"modified":"2021-02-05T12:04:49","modified_gmt":"2021-02-05T11:04:49","slug":"kremler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/dominic.no\/blog\/kremler\/","title":{"rendered":"Kort om Kremler (Russula)"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ofte forbig\u00e5tt er Kremlene kritthvite sopper med fargerik hatt. Ingen av dem er d\u00f8delige, men mange smaker for skarpt til \u00e5 kunne brukes i mat. I tillegg er de ofte markspiste, men gjerne verd \u00e5 plukke med seg. Spesielt viss du blir kjent med de artene som finnes der du vanligvis plukker sopp.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Kremlene kan v\u00e6re veldig vanskelige \u00e5 bestemme. Samme art kan ha ulik hattefarge avhengig av hvor den vokser, og forskjellige arter kan ha sv\u00e6rt lik farge p\u00e5 hatten. Det fargede skinnet p\u00e5 toppen av hatten kan trekkes av, og l\u00f8sne langs kanten, men ikke i midten. Hvor langt skinnet kan rives av er av hjelp til artsbestemmelse, sammen med voksested og farge. <\/p>\n\n\n\n

Heldigvis er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne arten for \u00e5 vite om en kremle er spiselig. Viss du vet med sikkerhet at det er en kremle, kan du ta en liten bit i munnen eller inntil tungen. Er den mild kan den spises, smaker den skarpt skal den kastes.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan vet du at det er en kremle?<\/h3>\n\n\n\n

Kremlen som riskene har spr\u00f8tt eller osteaktig kj\u00f8tt, det vil si at du ikkje vil klare \u00e5 f\u00e5 stilken til \u00e5 trevles p\u00e5 langs, den vil knekke mer eller mindre tvers av om du pr\u00f8ver. Den er ogs\u00e5 ganske skj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Kremlene har skiver som er hvite eller f\u00f8ltefargete. Stilken er ogs\u00e5 hvit. Den har heller aldri ring, sl\u00f8r eller slire.<\/p>\n\n\n\n

Fluesopper, og spesielt Gr\u00f8nn fluesopp kan ligne p\u00e5 kremle, men vil ikke kunne knekkes tvers av. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re ekstra forsiktig med gr\u00f8nne kremler.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r alt over stemmer s\u00e5 kan du smake p\u00e5 en liten bit, for s\u00e5 \u00e5 spytte ut igjen. Er den mild er den trygg, er den skarp skal den ikke spises (*). En ulempe er at smaken setter seg i munnen, og etter noen f\u00e5 sopper vil det bli vanskeligere \u00e5 skille mellom den. Men ikke la det v\u00e6re en grunn til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det er sagt syns jeg selv at det er en ganske kjip smak, og kan godt slippe \u00e5 g\u00e5 rundt med den i munnen. Siden de ogs\u00e5 ofte er veldig markspist g\u00e5r jeg ofte bare forbi dem. De er heller ikke de enkleste \u00e5 rense, siden barn\u00e5ler og jord liker \u00e5 klistre seg til dem. Likevel er de veldig gode \u00e5 steke n\u00e5r du tar deg bryet, og de st\u00e5r som regel ofte igjen fordi det ikke er mange som plukker dem.<\/p>\n\n\n\n

Artsbestemmelse av Kremler?<\/h3>\n\n\n\n

Noen kremler kan ikke skilles fra hverandre uten mikroskop. Dette gjelder for eksempel vinr\u00f8d kremle og Bj\u00f8rkevinkremle (Marstad).<\/p>\n\n\n\n

Per Marstad utga et hefte “Kremler i Norden” i 2004, dette er omtalt i denne artikkelen<\/a> og kan muligens enn\u00e5 bestilles. Viss ikke er det mulig at du kan f\u00e5 tak i det via biblioteket.<\/p>\n\n\n\n

I heftet skriver Marstad at de fleste Kremler skal v\u00e6re mulige \u00e5 bestemme i feltet, med nokk erfaring. Han lister blant annet farge, form, st\u00f8rrelse, sporepulver, konsistens, overflate, sesong, type skog og jordsmunn.<\/p>\n\n\n\n

Han anbefaler \u00e5 ha flere b\u00f8ker med gode bilder.<\/p>\n\n\n\n

Med andre ord er det mulig \u00e5 bestemme art viss du \u00f8nsker det. Lykke til!<\/p>\n\n\n\n

(*) Skarpe kremler m\u00e5 kastes?<\/h3>\n\n\n\n

Soppsakkyndige skal f\u00f8lge normlisten<\/a>. P\u00e5 denne heter det at Giftkremle er giftig. N\u00e5r det er sagt er de skarpe stoffene i Giftkremlen og andre kremler flyktig ved varmebehandling, og det finnes de som mener at Giftkremle kan spises etter 15min i stekepanna. Skulle du v\u00e6re uheldig \u00e5 f\u00e5 i deg r\u00e5 Giftkremle, vil det gi influensalignende symptomer. Inntil 130 arter skal bli brukt som mat i ulike land, inkludert flere som ikke regnes som matsopp i Norge. (Sopp og nyttevekster 3\/2014)<\/p>\n\n\n\n

Kilder:
Marstad, P. (2004) Kremler i Norden. T\u00f8nsberg
Diesen, T. (2004) Den lille kremleskolen.<\/a> Aftenposten
Sopp og nyttevekster – 3\/2014<\/a>
Svensk mykologisk tidsskrift<\/a>

<\/p>\n\n\n\n


<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ofte forbig\u00e5tt er Kremlene kritthvite sopper med fargerik hatt. Ingen av dem er d\u00f8delige, men mange smaker for skarpt til \u00e5 kunne brukes i mat. I tillegg er de ofte markspiste, men gjerne verd \u00e5 plukke med seg. Spesielt viss du blir kjent med de artene som finnes der du vanligvis plukker sopp.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"pgc_sgb_lightbox_settings":"","_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"ngg_post_thumbnail":0,"spay_email":""},"categories":[1],"tags":[],"gutentor_comment":0,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571"}],"collection":[{"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=571"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":660,"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571\/revisions\/660"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=571"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=571"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/dominic.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=571"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}